Tar du vare på neglene dine? Litt kjennskap til neglenes fantastiske oppbygning kan motivere oss til å ta godt vare på dem. Neglene består hovedsakelig av forhornete døde celler som inneholder det fibrøse proteinet keratin. Hvor fort neglene vokser, varierer fra finger til finger og fra person til person. Negler vokser fortere på yngre mennesker enn på eldre. Negler vokser gjennomsnittlig tre millimeter i måneden. Negler består av en rekke synlige deler, i tillegg til noen som du ikke kan se.

1. Negleplaten. Dette er den harde delen som vi vanligvis omtaler som neglen. Det medisinske ordet for "negl" er "onyx". Negleplaten består av to lag, det øvre og det nedre. Cellene i disse to lagene er ordnet forskjellig og vokser med forskjellig hastighet. Negleplatens overside er glatt, mens undersiden har parallelle riller som svarer til riller på neglesengen. Disse rillene er unike for hvert enkelt menneske og kan tjene til personidentifisering.
   
   Noen ganger kan man oppleve å få hvite prikker på neglene (negleplaten). Det sies ofte at dette kommer av at man drikker for lite melk, og får i seg for lite kalsium. Denne feilinformasjonen sitter godt fast i folkebevisstheten. De hvite prikkene er luftbobler i selve neglen, og har ingenting med kalsium å gjøre. Prikkene oppstår ofte hvis man har slått matrix eller luna, der neglen oppstår og vokser ut fra. Luftboblen (den hvite prikken) er helt ufarlig, og vil vokse ut og forsvinne helt av seg selv. Negler er stort sett selvreparerende! Hvite prikker kan også skyldes neglepsoriasis, men da vil man også ha tykke grove negler som kanskje også har en kombinasjon av hvite prikker og ørsmå hull. Har man en farget prikk som ikke vokser ut og som man har hatt hele livet, kan det ganske enkelt dreie seg om en føflekk. Har man mystiske fargede flekker som vokser ut med neglen/forandrer fasong, kan det være snakk om en neglesykdom som for eksempel sopp. Soppens etterlatenskaper vil være grønnaktige, og ubehandlet soppinfeksjon vil gjøre neglen tykkere og grovere. Ved mistanke om soppinfeksjon skal man la neglen få luft (sopp trives best på fuktige mørke steder), og oppsøk lege for å få klarlagt hva slags negleproblem det dreier seg om. Behandle gjerne med det anerkjente produktet Varisi. De små soppsporene gjør neglesopp til en smittsom tilstand, så behandling er helt nødvendig.


2. Neglemånen. Dette er den halvmåneformede, hvitaktige delen ved roten av negleplaten, luna. Ikke alle fingre har en synlig neglemåne. Den er vanligvis mest synlig på tommelen. Neglemånen viser neglen i baby-stadiet, og den er mykere enn resten av neglen. Neglemånen er enden av matrix, og dermed den synlige delen av den levende neglen. Resten av negleplaten består av døde celler.


3. Matrix (negleroten). Neglen vokser fra et lite område med levende vev ved roten av negleplaten, som kalles matrix (neglerot). Det er den viktigste delen av neglen.


4. Neglefolder, proksimale og laterale. Dette sikter til huden rundt negleplaten. Denne huden kalles neglefolden fordi den ikke ender ved negleplaten, men folder seg nedad og bakover og dekker den framvoksende negleplaten. Disse hudfoldene beskytter og støtter området rundt neglen.


5. Eponychium. Dette er den lille strimmel av en hudfold som ser ut til å slutte ved roten av negleplaten. Den blir noen ganger omtalt som neglebåndet. Den er vanligvis ganske usynlig, og skimtes bare som et tynt hudlag som vokser med neglen et stykke utover, og det kan se en anelse blankt ut, og om man skraper på det med en eponychiumskniv eller neglebåndsskyver vil det få en hvitaktig farge. Det er dette laget som må fjernes før støping av negl, ellers vil den kunstige neglen raskt støtes av.
   
   Eponychium må fjernes skånsomt og nøye i to etapper. Først fjerner man det som er langs neglebåndet med et metallredskap (redskaper av tre blir for myke til denne oppgaven), og når man bruker en eponychiumskniv må man bruke den på en slik måte at man unngår å skjære ned i neglen. Det er derfor vanligvis best å skrape forsiktig med eponychiumsknivens kanter til man har fått eponychium bort.
   
   Etterpå må man så forsiktig rubbe (ikke file) over hele neglens ytterste lag lett med en fin fil/buffer for å gi den kunstige neglen feste. Se for deg at neglen er porøs og består av små fibre, og at du kun skal "løfte" de øverste fibrene for å gi feste for den kunstige neglen. Det er viktig å huske på å aldri benytte grov fil rett på overflaten på naturlig negl. Gjør man det kommer man fort ned til neglens andre lag. Kunstige negler som støpes oppå neglens andre lag vil ikke få feste, ettersom dette laget er for fuktig. Å file på neglens overflate gjør også neglen tynnere enn den skal være, og neglen vil føles sår og øm. En slik skade er på den annen side ikke permanent, den nye neglen som vokser ut vil være like fin som før. Her finner du neglebåndsskyver med kniv, og her finner du eponychiumskniv. Her er buffer og her er en fin fil for lett buffing av neglens overflate (vær lett på hånden).


6. Neglebåndet. Det egentlige neglebåndet er en liten forlengelse under eponychium. Det er en fargeløs hudrand som er festet til overflaten av den bakre delen av negleplaten. Denne kan man skyve forsiktig tilbake ved å benytte en neglebåndsskyver sammen med olje, for slik å få et jevnt utseende neglebånd.


7. Neglekanten. Den delen av negleplaten som gror fritt ut over fingertuppen. Det er den vi klipper og filer i.


8. Neglesengen. Den delen av fingeren som neglen hviler på.


9. Hyponychium. Dette vevet finnes under neglekanten og utgjør en vanntett forsegling som beskytter neglesengen mot infeksjon. Denne kan løsne og bli infisert hvis man skraper under neglen med spisse gjenstander. Benytt i steden en myk neglebørste for å rengjøre under neglene.

Har du alvorlige problemer med neglene over lengre tid, kan dette være en indikasjon på et helseproblem. Det kan være noe så uskyldig som vitaminmangel, så det beste er å få tatt de nødvendige prøver hos din fastlege. Har du alvorlige problemer med neglene, for eksempel åpne sår eller soppinfeksjoner, skal du ikke bruke verken gelenegler, akrylnegler eller løsnegler, da dette kan forverre tilstanden, gi allergi eller forårsake varig skade på neglen. Har du ikke problemer med neglene eller ikke tidligere har opplevd allergiske reaksjoner mot lignende produkter, anbefales det allikevel som en ekstra forsiktighetsregel å teste produktet før du tar det i bruk. Dette kan gjøres på to måter:

1. Smør produktet på et plaster, og fest det på innsiden av albuen. Rødhet innen 24 timer vil avsløre allergiske reaksjoner, og produktet kan ikke benyttes.
2. Test produktet på én negl, og vent 48 timer. Hvis neglebåndet og neglefolderene etter denne tiden er i fin form uten rødhet, kan du trygt ta produktet i bruk.

Vil et ekstra inntak av kalsium gjøre neglene sterkere? Professor Bo Forslind, som forsker på emnet negler ved Karolinska Institutet i Stockholm, sier: "Det finnes ingen forskningsresultater som støtter et slikt syn. Analyser av kalsiuminnholdet i normale negler viser bare små spor av dette stoffet." Noe som med sikkerhet bidrar til å holde neglene sterke og elastiske, er vann. Som nevnt tidligere inneholder neglene keratin. Disse keratinfibrene trenger vann for å holde seg elastiske. Professor Forslind gir et eksempel: "Selv om en bit av neglen din kan være elastisk når du klipper den av, kan den samme neglebiten bli svært sprø når den har tørket over natten." Fuktighet holder neglene dine elastiske og sterke. Men hvor kommer denne fuktigheten fra? Negleplaten virker solid, men den er gjennomtrengelig. Fuktighet fra neglesengen føres gjennom negleplaten og opp til dens overflate, hvor den fordamper. Det anbefales å drikke fornuftige mengder vann ettersom kroppen behøver vann for å holde seg sunn. Men hva kan gjøres for å forhindre at neglene tørker ut, og for å bevare dem sterke?

Professor Forslind sier: "Daglig behandling med olje vil ha en gunstig virkning." Stell godt med neglene dine. Siden neglene vokser fra negleroten, matrix, er det viktig å stelle godt med denne delen av neglen. Det å stimulere negleroten ved å massere den regelmessig med krem eller olje kan ha en god virkning på negleplaten. Det er også viktig å beskytte denne delen av neglen mot harde trykk og slag, ettersom neglens database ligger her. Et kraftig slag mot denne ville kunne ødelegge databasen permanent, og man kan risikere å få en negl som vokser ut delt. Utfører du grovt håndarbeid (feks snekring), er det en god idé å beskytte hendene med arbeidshansker. Det er dessuten forebyggende og har en reparerende virkning å påføre en dråpe olje under neglekanten ved fingertuppene, ettersom det forhindrer at neglen tørker ut. En tørr negl fliser seg fort opp, og knekker lett.



Måten du filer eller klipper neglene dine på, kan gjøre dem sterke eller sprø. Det anbefales å file neglene fra siden og mot midten. Husk at det å file bort hjørnene vil gjøre neglen svakere. Det vil gjøre neglen spiss, som er den svakeste formen av alle fordi neglen da ikke har noen støtte på sidene. For å få sterke, korte negler anbefales det å la neglene vokse til de måler rundt 1,5 millimeter på sidene, og så file en avrundet form som følger konturen på fingertuppen. Kvinner liker vanligvis å ha neglene litt lengre. Ifølge eksperter bør man aldri rense under neglene med en skarp gjenstand. Det kan skade hyponychium, vevet under neglekanten. Dette vevet utgjør en tett forsegling som beskytter neglen på undersiden. Hvis dette området blir skadet, kan neglen løsne fra neglesengen og bli infisert. Hvis du skal rense under neglene, bør du bruke en myk neglebørste. Sterke og sunne negler beror delvis på nedarvede faktorer og delvis på ens egen helse. Det er derfor noen har sterke og elastiske negler, mens andre har tørre eller sprø negler. Alder, sterke medisiner (feks antidepressiva, hormonpreparater), blodsirkulasjon, sykdommer og psykisk helse setter sitt preg på neglen. Men uansett hvordan ens negler er, kan omtenksom og regelmessig pleie bringe frem deres naturlige skjønnhet.